Selvforståelse og rolleforventning under ulike regimer: En studie av den russiske intelligentsiaens før og etter kommunismens fall sett i lys av Zygmunt Baumans og Pierre Bourdieus kultursosiologi

Abstract

Denne studien undersøker rollemønstre og selvforståelse som intellektuelle utvikler under henholdsvis et totalitært og et demokratisk regime. Mer bestemt rettes søkelyset mot den intellektuelle forstått som en samfunnskritiker, en som bidrar til dannelsen av en kritisk og våken offentlig sfære. Sentralt for studien er videre hvordan en gradvis overgang fra et totalitært til et demokratisk regime stiller de intellektuelle overfor nye og ukjente problemer med hensyn til å bli hørt og kunne delta i den offentlige debatt. Dette forholdet har berørt mange av de intellektuelle som var underlagt et kommunistisk system i Sovjetunionen og Øst-Europa. Her drøftes og analyseres hvordan den russiske intelligentsiaen har blitt konfrontert med demokratiets inntreden etter over 70 år med en sterk undertrykking av det frie ord og det sivile samfunn. Studien av intelligentsiaens skjebne gjøres med utgangspunkt i Zygmunt Baumans og Pierre Bourdieus kultursosiologi. Baumans bidrag er konsentrert om hans forståelse av det han definerer som en moderne (Sovjetunionen) og postmoderne (Russland etter 1991) samfunnstilstand og på hvilken måte disse tilstandene definerer intellektuelles roller og selvforståelse. Fra Bourdieu anvendes hans innsikter om intellektuelle som besittere av kulturell kapital og deres posisjon innenfor det han definerer som det sosiale rom. En av studiens hovedkonklusjoner er at sovjetregimet formet en selvforståelse og rolleforventning hos intelligentsiaen som la grunnlag for dens identitetskrise etter 1991.