Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSverdrup, Ulf
dc.date.accessioned2019-03-18T12:42:59Z
dc.date.available2019-03-18T12:42:59Z
dc.date.created2019-01-23T11:23:05Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.citationDagens Næringsliv 17. desember 2018nb_NO
dc.identifier.issn0803-9372
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2590488
dc.description.abstractBrasil er blitt en betydningsfull partner for Norge, viktigere enn de fleste er klar over. La oss se litt bak i tid: Våren 2011 publiserte den rødgrønne regjeringen en egen Brasil-strategi. Norge skulle utvide samarbeidet med det som er verdens femte største land. Det skulle bli tettere næringslivssamarbeid, mer samarbeid om klima og bærekraft, koordinert innsats rundt globale utfordringer, og styrket samarbeid innen forskning og kultur. Håpet var at Brasil hadde forlatt en autoritær modell og at de nå ville omfavne globalisering. Strategien bygget kanskje også på en idé eller håp om et visst politisk og verdimessig fellesskap, selv om det er store forskjeller i størrelse, utvikling, kultur. Mye har skjedd. Norge er nå den 8. største utenlandske investoren i Brasil, og et satsingsland for norske foretak, spesielt innenfor petroleum og oljeservice. Størst er Equinor, som har investert ti milliarder dollar. Planen er at de skal investere ytterligere femten innen 2030. Muligens produserer de da 500.000 fat olje per dag i Brasil, det tilsvarer i så fall en tredjedel av dagens produksjon på hele norsk sokkel. Norske foretak er også aktive innenfor sol og vannkraft, landbruk, maritime næringer og aluminium med mere. Brasil er også blitt en viktigere forskningspartner, og det har i perioden også vært flere samarbeidsaktiviteter knyttet til utenriks- og globale spørsmål, samt omfattende norsk støtte til sivilsamfunnet. Samarbeidet innenfor klima er blitt særlig tett. Vern av regnskogen i Brasil er av global betydning. En viktig del av norsk klimapolitikk er derfor å støtte Brasil i deres reduksjon av avskogingen. Mer enn 7 milliarder er så langt betalt fra Norge til Amazonasfondet. Initiativet er innovativt og Norges bidrag fastsettes av oppnådde resultater. Riksrevisjonen har påpekt noen vansker, men Norge ønsker å fortsette samarbeidet. Drivkreftene bak endringen er naturligvis ikke politikken eller strategien, men snarere at ulike aktører har sett utsikter til gode forretninger og samarbeidsmuligheter. Men, ved å bygge samarbeidet rundt ulike dimensjoner som økonomi, klima, teknologi, vitenskap og kultur, er det blitt mer helhetlig, kanskje også sterkere. Brasil står når overfor nye utfordringer. Landet befinner seg i en trippelkrise: korrupsjon og mistillit, vold og kriminalitet, kombinert med økonomisk nedgang. De tre samvirker og skaper en ond sirkel. Brasilianere opplever styringssvikten, er lei av korrupsjon, og ønsker endringer. Se full tekstnb_NO
dc.description.abstractFrykten for Bolsonaronb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.urihttps://www.dn.no/globalt/jair-bolsonaro/brasil/equinor/frykten-for-bolsonaro/2-1-498682
dc.titleFrykten for Bolsonaronb_NO
dc.typeChroniclenb_NO
dc.description.versionsubmittedVersionnb_NO
dc.source.journalDagens næringslivnb_NO
dc.identifier.cristin1663567
cristin.unitcode7471,0,0,0
cristin.unitnameNorsk Utenrikspolitisk Institutt
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextpreprint


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel