Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHaslie, Anita
dc.contributor.authorØverland, Indra
dc.date.accessioned2016-07-01T15:16:07Z
dc.date.accessioned2016-07-04T07:43:01Z
dc.date.available2016-07-01T15:16:07Z
dc.date.available2016-07-04T07:43:01Z
dc.date.issued2006
dc.identifier.citationWorking Paper, NUPI nr 708. NUPI, 2006nb_NO
dc.identifier.isbn82 7002 141 5
dc.identifier.issn0800 - 0018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2395377
dc.description-nb_NO
dc.description.abstractDenne rapporten ser nærmere på norsk bistand til urfolk. Rapporten tar utgangspunkt i Norads statistiske database over de prosjekter som har rapportert urfolk som hovedmålgruppe i perioden 1999–2005. Databasen viser omfanget av det som rapporteres som urfolksbistand, samt fordeling på kanaler (organisasjonstyper) og geografiske områder. For å vurdere om statistikken gjenspeiler reell støtte til urfolk, har vi sett nærmere på arkivdokumentasjonen for et utvalg av disse prosjektene. Arkivutvalget er på 228 prosjekter og representerer nesten 50 % av de utbetalte midlene i hele perioden, og utgjør altså rundt 935 millioner kroner. I denne arkivgjennomgangen har vi bare funnet dokumentasjon på at 19 % av midlene i utvalget kan sies å være støtte til urfolk. Dette utvalget representerer 174 millioner kroner, mens de resterende 761 millioner kronene enten er feilkategorisert, uklart definert eller dreier seg om prosjekter der det ikke ble funnet dokumentasjon. Hvis man ser bort fra de midlene som har gått til prosjekter hvor det ikke ble funnet dokumentasjon i arkivene (tilsvarende 363 millioner), utgjør dokumentert urfolksbistand 30,5 prosent av totalen på 571 millioner kroner. Det er altså antakelig et stort misforhold mellom de tallene som oppgis for urfolksstøtte og realiteten. I kartleggingen har vi ikke benyttet strenge kriterier for hva som regnes som urfolksbistand. Det betyr at tallene som presenteres i denne rapporten, i seg selv urovekkende nok, kan sees på som et «best case scenario». I verste fall kan den virkelige tilstanden i norsk urfolksbistand være verre. På denne bakgrunnen anbefales en større gjennomgang av urfolksstøtten slik at den kan kvalitetssikres og gjenspeile politiske prioriteringer og målsetninger. Tilgang til arkivdokumentasjon er en svært omfattende og tidkrevende prosess, og dokumentasjonen er mangelfull og spredt. Det er dermed en stor utfordring å etterprøve de statistiske tallene for utviklingsstøtten. Med bakgrunn i dette anbefales det at rapporteringssystemet for urfolksbistand kvalitetssikres bedre. Rapporten peker også på at bistandsapparatet opererer med kategoriseringer av urfolk og urfolksbistand som ikke er klare nok, dette gjelder særlig begrepet «integrert urfolksstøtte».nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNUPInb_NO
dc.relation.ispartofseriesNUPI Working Paper;708
dc.rightsNavngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/*
dc.titleNorges bistand til urfolk : En realitetsorienteringnb_NO
dc.typeWorking papernb_NO
dc.date.updated2016-07-01T15:16:07Z
dc.source.pagenumber35 p.nb_NO
dc.identifier.cristin1365740
dc.subject.keywordNorsk utenrikspolitikk / Norwegian foreign policy


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge